Jeg bruker slang i blant, men jeg passer på hvem jeg bruker det med. Jeg bruker det ikke med familien, læreren min eller en voksen person, jeg bruker det kun med venner, fordi jeg vet at de forstår meg. Noen ganger bruker jeg engelske ord som jeg ”replacer” med norske ord fordi jeg syns det passer bedre i noen situasjoner. Hjemme snakker jeg arabisk, spesielt med foreldrene mine, men med søsknene mine snakker jeg norsk. Ute blant andre snakker jeg norsk og med venner. Som oftest bruker jeg a-endelser, bruker nesten aldri en-endelser. Jeg bruker noe midt i mellom vest og øst, snakker pent og ikke bredt, men samtidig bruker jeg noen kebabnorske uttrykk. Jeg bruker ikke ord som pottet, bannan, men heller banan og potet. Jeg snakker Oslo-dialekt, noe veldig mange rundt meg bruker.
Jeg snakker Oslo-dialekt fordi jeg er oppvokst i Oslo og har alltid hatt med meg språket, både på skolen og fra andre rundt meg. Jeg snakker også arabisk fordi foreldrene mine kommer fra Marokko, derfor blir det ikke noe uvanlig å snakke arabisk hjemme. Foreløpig har jeg bare bodd i Oslo, så Oslo-dialekten er kun den dialekten jeg bruker blant folk. Flesteparten av vennene mine snakke som jeg gjør, noen ganger med kebabnorske uttrykk og andre ganger ikke. Det kan hende at jeg blir påvirket av vennene mine, og begynner å bruke ord som dem. Skolen kan også påvirke språket mitt, fordi jeg lærer nye ord.
